Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område.

Emnebeskrivelse:

Fakta om emnet

Omfang: 10 studiepoeng

Emnet kan være utgangspunkt for videre studier i samiske spørsmål i ulike humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Studiet kan derfor inngå som valgfri del av en bachelorgrad i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, men vil også være aktuelt for kombinasjoner med andre fag.

Emnetype: Empirisk og teoretisk

Emnenivå: 6000-nivå, videreutdanningsemne på bachelornivå

Undervisningsspråk: Norsk

Eksamenssemester: høst/vår 2008/2009

Kontaktperson

Terje Lilleeng, terje.lilleeng@sami.uit.no

Fagansvarlige

Bjørn Bjerkli, bjornb@sv.uit.no
Bjørg Evjen, bjørg.evjen@sami.uit.no

Målgruppe
Studietilbudet er utarbeidet på oppdrag fra Regionalt kompetansekontor for Ofoten (RKK Ofoten), og særlig innrettet mot lærere og andre innenfor opplæringssektoren i Tysfjord kommune. Studiet vil også være relevant for offentlig ansatte generelt og andre som arbeider med samiske spørsmål eller i flerkulturelle kontekster.

Innhold
”Samisk kulturkunnskap med fokus på det lulesamiske området” er et flerfaglig undervisningstilbud med utgangspunkt i disiplinene arkeologi, historie og sosialantropologi.

I et historisk perspektiv fremviser samisk kultur både kontinuitet, variasjon og endring. Samtidig som en kan peke på fellestrekk i former og tradisjoner, har forståelsen av det samiske, og uttrykkene for samisk identitet, endret seg over tid. Gjennom analyse av ulike samfunnsprosesser - både i samtid og fortid - vil ulike problemstillinger i tilknytning til forståelsen av samiske forhold bli belyst. Former for samfunnsorganisering og meningsproduksjon innen de samiske samfunn vil utgjøre sentrale tema, inkludert tilpasning til naturgrunnlaget, religion og forholdet til andre folkegrupper. Det dynamiske forholdet mellom samer, nordmenn og kvæner i ulike epoker vil dermed også bli belyst.

Ulike samiske språk, ervervsformer og bosetningsstrukturer har skapt kulturell variasjon.. Dette studiet vil rette et spesielt blikk mot det lulesamiske området, samtidig som man vil sette dette området i en overordnet samisk kontekst. Ved å forstå lokale samfunnsmessig prosesser i et mer overordnet perspektiv, vil en gi bedre forutsetninger for innsikt i de sammensatte prosessene i dagens samiske samfunn.

Studiet er tematisk delt inn i tre bolker som danner grunnlaget for undervisningen på de tre samlingene.

Del 1 Introduksjon – Sosial organisering, økonomi og bosetting
Innledningsvis i denne delen vil det bli gitt en kort forskningshistorisk bakgrunn til studiet av samisk historie og kultur. Deretter vil det bli gitt en oversikt over hovedtrekkene i former for sosial organisering, næringstilpasning, bosetning og befolkningsutvikling fra tidligere tider til i dag. Variasjonen i, og overgangen mellom ulike former for næringstilpasning, blir også drøftet. Første samlingen vil også benyttes til en ekskursjon slik at studentene kan bli kjent med samiske kulturlandskaper.

Del 2 Rettighetsproblematikk/urfolkperspektivet
Temaet skal gi et innblikk i samisk rettighetsproblematikk, både i historisk sammenheng og i et folkerettslig perspektiv slik det er utviklet og diskutert i forhold til internasjonale urfolksspørsmål. I tillegg vil kildekritiske betraktninger berøres.

Del 3 Etnisitet – identitet – religion
Temaet behandler samisk etnisitet, forutsetninger for vedlikehold og endring av samisk identitet, og ulike uttrykk for samisk selvforståelse og interesseformulering

Temaet vil videre behandle religionsformer som har preget samisk samfunnsliv og kultur, både før-kristne former og læstadianismen.  

Læringsmål:

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

• ha oversikt over samisk kultur og samfunn i fortid og nåtid, spesielt hovedtrekkene i utviklingen i det lulesamiske området.
• ha kunnskap om sosial organisering, økonomi og bosetting i det samiske samfunnet.
• ha innblikk i rettighetsproblematikk ut fra et urfolksperspektiv.
• ha innsikt i forutsetninger for vedlikehold og endring av samisk identitet.
• ha kunnskap om enkelte religionsformers betydning for det samiske samfunnet.

Program klikk her

Opptakskrav
Krav for opptak er generell studiekompetanse. Vurdering av realkompetanse kan erstatte

kravet om generell studiekompetanse (gjelder søkere som er 25 år eller eldre i søknadsåret).

Læringsformer og aktiviteter
Studiet organiseres som et deltidsstudium over to semestre med til sammen tre samlinger.

Samlingene vil gå over 2 dager. Studiet starter med to samlinger høsten 2008, og fortsetter med en samling våren 2009. Alle samlingene vil avholdes i Tysfjord. På samlingene vil det bli gitt forelesninger over utvalgte emner med anledning for diskusjon. I undervisningen vil også ulike medier som lysbilder, film og museumsutstillinger bli benyttet. Det vil også bli arrangert en ekskursjon til steder av spesiell interesse. Som del av den ordinære undervisningen vil det også bli gitt veiledning i oppgaveskriving.

Arbeidskrav
For å kunne fremstille seg til eksamen kreves deltagelse på alle samlingene. Ved behov for fravær må det leveres begrunnet søknad til faglærer.

Vurdering og eksamen
Eksamen består av 2 individuelle skriftlige besvarelser, som leveres til fastsatte tidspunkt i løpet av studiet. Begge besvarelsene skal ha et omfang på 5 -6 sider (ca. 2000 ord). Det vil også være mulig å levere gruppebesvarelser fra to eller tre personer. Omfanget må i så fall utvides til ca 10 sider (ca 3500 ord). Den første besvarelsen skrives etter andre samling i høstsemesteret.  Den første besvarelsen vurderes til bestått / ikke bestått og vurderes av faglærerne. Etter dette gis det en obligatorisk tilbakemelding i form av en samtale med faglærer.

Den andre besvarelsen skrives etter tredje (siste) samling. Etter innlevering av andre besvarelse blir begge besvarelsene vurdert av en eksamenskommisjon som et samlet skriftlig eksamensmateriale, det vil si som en helhet. Ved vurdering benyttes karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren og E den dårligste. Kandidater som får F har ikke bestått eksamen.

                                                                                                    

Kontinuasjonseksamen
Dersom de to skriftlige besvarelsene samlet ikke kan vurderes til bestått, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at det leveres inn en ny oppgavebesvarelse, som vurderes sammen med den første beståtte besvarelsen av en ny eksamenskommisjon (hele mappen sensureres på nytt av en ny kommisjon).

Kontinuasjonseksamen avholdes ved begynnelsen av det nye semesteret etter siste

ordinære eksamen jf § 21 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Pensum
Pensum er på omlag 700 sider.  Pensum omfatter disse hoveddelene:
1) Sosial organisering, økonomi og bosetning.
2) Rettighetsproblematikk/urfolksperspektivet
3) Etnisitet - identitet – religion.

Pensumliste

Evaluering
Det vil på hver samling bli satt av tid til muntlig diskusjon og tilbakemelding på opplegget. Emnet vil til slutt bli evaluert ved bruk av spørreskjemaet Questback.