ÅRSMELDING: SENTER FOR SAMISKE STUDIER 2003

INNHOLD:

I. INNLEDNING

II. SAMISK STRATEGIPLAN 2000-2010

III. FORSKNING OG UNDERVISNING

IV. REKRUTTERINGS- OG SPRÅKTILTAK

V. UTTALELSER UTARBEIDET AV SENTER FOR SAMISKE STUDIER

VI. STØRRE KONFERANSER OG SEMINARER

VII. ANDRE MØTER, SEMINARER, FORMIDLING OG KONTAKT

VIII. EKSTERNE PROSJEKTER

IX. SPESIELLE OMRÅDER

X. STYRETS SAMMENSETNING I 2003 OG SENTERETS ADMINISTRASJON

I. INNLEDNING
Senter for samiske studier spiller en sentral rolle i planleggingen og koordineringen av det samiske og urfolksrelaterte forskningsfeltet. Universitetet i Tromsø har i sine gjeldende strategier understreket at også urfolksspørsmål er et område hvor det er behov for ny kunnskap i ulike disipliner, og universitetsstyret har dette som et satsningsområde for perioden 2003-2005 jf. vedtak S 08-03, av 20. februar 2003. Universitetets klare prioritering når det gjelder dette feltet er ytterligere forsterket gjennom det faktum at universitetet har fått tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling. Dette som en følge av Stortingets behandling av St. meld. nr 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning. Det må derfor konkluderes med at det er knyttet klare fag- og forskningsstrategiske målsettinger til det samiske og urfolksrelaterte forskningsfeltet ved Universitetet i Tromsø.

II. SAMISK STRATEGIPLAN 2000-2010
Til grunn for realiseringen av Samisk strategiplan 2000-2010 er det utarbeidet et ”handlingsprogram for og finansiering av Samisk strategiplan” der de foreslåtte tiltakene er strukturert i tre overordnede temaområder: a) styrking av samisk språk, b) styrking av rammevilkår for forskning og undervisning og c) rekruttering, informasjon og institusjonssamarbeid.

Styrking av samisk språk: Som det framgår av tidligere prioriteringer i arbeidet med Samisk strategiplan, er etablering av begynneropplæring i samisk et hovedtiltak i strategiplanen, tilbudet ble igangsatt våren 2003. Da ble 20 oppmeldt til eksamen og alle bestod. Høsten 2003 meldte 13 seg til eksamen, av disse avla 12 eksamen med bestått. Også en ansatt ved senteret har fulgt kurset over begge semestre og avlagt eksamen. Studietilbudet må karakteriseres som svært vellykket, og senteret anser dette tiltaket som et viktig redskap når det gjelder samiskspråklig kompetansebygging ved Universitetet i Tromsø. Under samme temaområde ble det i 2003 bevilget midler til Joho Niillas stipeanda, jf pkt 4.

Styrking av rammevilkår for forskning og undervisning:

Ved hjelp av midler fra Samisk strategiplan er rammen for strategimidler økt til kr 440.000,-. Strategimidlene er et viktig instrument og en motivasjon i senterets rekrutteringsarbeid, jf pkt 3.4. Samisk senter fremmet i 2002 et forslag om å igangsette arbeidet med et tverrfaglig forskningsprogram om samiske interesser i fiskeriene – en parallell til SARVVIS-programmet. Dette arbeidet er fulgt opp i 2003. Senteret gjennomførte en idedugnad med deltakelse fra Norges fiskerihøgskole, Det juridiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Tromsø. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som innehar naturvitenskapelig, juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse, hvor også Sametinget er representert med fiskerifaglig kompetanse . Arbeidsgruppa har utviklet et forprosjekt og på dette grunnlag søkt Rådet for høgere utdanning i Nord-Norge om forprosjektstøtte. Søknaden ble innvilget, og i videreutviklingen av prosjektet stiller Senter for samiske studier, Samisk høgskole, Høgskolen i Finnmark, Havforskningsinstituttet, avdeling Tromsø og Nordisk Samisk Institutt seg bak arbeidet med en søknad om et samisk fiskeriforskningsprogram. På oppdrag fra Norges forskningsråd har senteret i 2003 igangsatt en kartlegging av samisk og urfolksrelatert forskning på nordisk nivå. Arbeidet følges opp i 2004 og ender opp i en forskningskonferanse. I denne sammenheng vil utvalgte utviklingstrekk innenfor forskningsfeltet sammenlignes, samt at forskningsbehov, mulige tiltak og oppfølging av en samisk kunnskapsstatus vil påpekes.

Rekruttering, informasjon og institusjonssamarbeid: I 2003 prioriterte senteret midler til overgangsstipend. Det kom inn 5 søknader fordelt på følgende fagområder: biologi, pedagogikk, samisk språk og statsvitenskap. Styret avsatte kr 60.000, - til tiltaket. Det var svært oppløftende at søkerne var spredt over flere fagområder, og ønsket å publisere og/eller utvikle prosjektbeskriveleser for et doktorgradsarbeid. Senteret har dessuten i 2003 startet arbeidet med å etablere en hospiteringsordning. Målet med en slik ordning er at universitets- og departementsansatte som arbeider med samiske og urfolksrelaterte problemstillinger tilbys et kortere studieopphold ved hverandres institusjoner. To ansatte ved Kommunal- og regionaldepartementet har allerede hatt et studieopphold ved universitetet.

III. FORSKNING OG UNDERVISNING

3.1 Master programme in indigenous studies
Basert på et langvarig planleggingsarbeid ved Senter for samiske studier ble masterstudiet i urfolksstudier igangsatt høsten 2003. Senteret har fått tilbakemelding om at studentene er godt fornøyd med oppstarten. De 15 studentene ved første opptak kommer fra følgende land: Guatemala, Costa Rica, Marokko, Ungarn, Romania, Russland, USA, Finland og Norge. Det er videre etablert et godt samarbeid mellom senteradministrasjonen og administrasjonen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det er i denne forbindelse vært avholdt flere møter der man har drøftet rammene for samarbeidet og hvordan de konkrete arbeidsoppgavene skal fordeles. SV.fak. er programansvarlig, og det er nedsatt en programkomite med representanter fra alle bidragsytende enheter. Programmet er basert på emner og samarbeid mellom Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinsk fakultet, Tromsø Museum og Senter for samiske studier. I tillegg til å utgjøre det leddet som koordinerer og binder partene sammen, ivaretar senteret omfattende planleggings- og sekretariatsoppgaver. Studiet har 5 kvoteplasser og 5 studieplasser gjennom NORAD Fellowship Programme. Programkomiteen og de involverte enhetene ser det som svært viktig å få en faglig koordinator på plass. Senterets administrasjon arbeider med å finne ekstern finansiering til en slik stilling, men inntil dette er på plass, vil senteret og SV.-fak. i fellesskap i 2004 finansiere en halv stilling som faglig koordinator.
Hjemmesider: http://www.sami.uit.no/master/

3.2 SARVVIS-programmet for reindriftsrelatert forskning
Arbeidet med SARVVIS-programmet for reindriftsrelatert forskning har i 2003 blitt videreført. To stipendiatstillinger er tildelt programmet, hvorav den ene er ansatt på Det juridiske fakultet, og den andre stillingen er under tilsetting. Det andre stipendiatet er også tilknyttet Økosystem Finnmark. Stipendiatens forskningsoppgave skal inngå som en del av de samfunnsfaglige studiene i ”Økosystem Finnmark,” og vil ha fokus på ”Sosiale, kulturelle og økonomiske årsaker og relasjoner til variasjoner i reindriftspraksis i Finnmark.” Stipendiaten vil inngå i et team med samfunnsvitere og økologer. Programstyret leder SARVVIS-programmet. Høsten 2003 ble en forskningsleder tilknyttet programmet. David Anderson fra University of Aberdeen har høsten 2003 hatt et forskeropphold ved senteret, og skal lede utviklingen av en ny søknad om et senter for fremrangende forskning. Han skal også være en viktig støtte for programmets stipendiater.

Seminarrekke:
I samarbeid med Nord-Norsk Kompetansesenter på Holt og Arktisk naturbruk og landbruk har senteret igangsatt seminarrekken “Næringsutvikling og forskning i reindriften,” som startet opp i 2002. Seminarrekka er en møteplass for forskere, næringsutøvere, bedrifter og forvaltning som arbeider med reindriftsrelaterte problemstillinger. Arbeidet ble videreført i 2003 med følgende seminarer: 30.01.03: Ellinor Guttorm Utsi, ”Duodji og reindrift som levevei”, 03.04.03: Birgitte Ulvevadet "Næring, regelverk og muligheter”, 22.05.03: Rolf Anker Ims: ”Økosystem Finnmark”, 07.11.03: David Anderson: ”Future of reindeer husbandry in Siberia.”

Senteret har også utarbeidet en egen internettside om programmet, se http://www.sami.uit.no/sarvvis/

3.3 Urfolk og globalisering
Prosjektet "The Challenge of Indigenousness: Politics of Rights, Resources and Knowledge" er tildelt støtte fra Norges forskningsråd under programmet "Globalisering og Internasjonalisering." Prosjektet har også i 2003 bidratt med støtte til flere hovedfagsstudenter som arbeider med prosjekter innenfor rammen av programmets fokus.

I 2003 ble følgende bok utgitt: Indigenous peoples. Resource Management and Global Rights. Ed. Svein Jentoft, Henry Minde & Ragnar Nilsen. Eburon Delft, 2003, ISBN 905166978 X Arbeidet med layout og prepress ble ivaretatt av Bjørn Hatteng ved Senter for samiske studier.

Andre publikasjoner innenfor prosjekter er som følger:

Henry Minde: Urfolksoffensiv, folkerettsfokus og styringskrise: Kampen for en ny samepolitikk 1960-1990. I Samer, makt og demokrati. Red.: Bjørn Bjerkli, Per Selle. Gyldendal Akademisk. 2003

Vigdis Stordahl: Sametinget – kvinner begrenset adgang? refleksjoner over debatten om kvinnerepresentasjon på Sametinget. I Samer, makt og demokrati. Red.: Bjørn Bjerkli, Per Selle. Gyldendal Akademisk. 2003

Harald Gaksi: Cullosis čállosii. Álgoálbmot girjjálašvuoda oktasaš vuoddu.Čállet Sámi Verddet. Sámi fágagirjjálaš čálliid- ja jorgaleaddjiidsearvvi 10-jagi ávvučála. (H. Gaski og John T. Sobakk, red).

Lena Kappfjell: Soetestæjja. Čállet Sámi Verddet. Sámi fágagirjjálaš čálliid- ja jorgaleaddjiidsearvvi 10-jagi ávvučála. (H. Gaski og John T. Sobakk, red).

Det vises for øvrig til prosjektets nettside: http://www.sami.uit.no/globalisering/

3.4 Strategimidler
For 2003 kom det inn 34 søknader med et samlet søknadsbeløp på kr 829.169. Strategimidlene er et viktig bidrag til å sikre rekruttering til samisk og urfolksrelatert forskning ved Universitetet i Tromsø. Gjennom strategimidlene ønsker senteret å motivere alle studenter og forskere til å engasjere seg i samisk og urfolkstematikk.

Se rapporter fra de som fikk støtte her: http://www.sami.uit.no/oza/rapport/

3.5 Forum for urfolksspørsmål i bistanden
Forum for urfolksspørsmål i bistanden” har bakgrunn i evalueringen av Det norske urfolksprogrammet (UD Evaluation Report 8.98: ”Evaluation of the Norwegian Program for Indigenous Peoples”), Stortingsmelding nr 21 (1999/2000 Menneskeverd i sentrum), og Oppfølgingsplan for arbeidet med urfolk i bistanden(UD 1999). Etter anbefalinger i disse dokumentene ble Universitetet i Tromsø anmodet av UD/NORAD om å fungere som vert for forumet på grunn av institusjonens ”naturlige engasjement i urfolkssaker”. Senter for samiske studier fikk deretter i oppgave å etablere et sekretariat for forumet, og har siden høsten 2000 fungert som sekretariat. Forumet er en møteplass for representanter fra forskningsmiljøer, bistandsmiljøer og interesseorganisasjoner i Norge, samiske områder og internasjonalt, med

erfaringer fra og interesse for ulike typer internasjonalt urfolksarbeid. Sekretariatsarbeidet består i å planlegge og gjennomføre årlige konferanser og seminarer, samt i å vedlikeholde hjemmesider, rapportere fra avholdte arrangementer og oppdatere e-post- og adresselister. Forumet ledes av et fagråd med interne representanter fra Universitetet i Tromsø og eksterne representanter fra Universitetet i Bergen, Samerådet og Kirkens nødhjelp. For tiden ledes rådet av professor Sidsel Saugestad, Universitetet i Tromsø.

NORAD (ved Avdeling for sivilt samfunn og næringsutvikling) inviterte til et møte 03.07.03 i Tromsø. Formålet var å diskutere hvilken rolle Forumet bør ha og hvilke oppgaver det bør satses videre på. NORAD vektlegger behovet for å styrke forumets rolle som formidler av informasjon, og foreslo en ”journalistisk vri” med fokus på relevante aktuelle tema, trender og nyheter som kan ha relevans for forskere, bistandsarbeidere, urfolksrepresentanter og andre med interesse for urfolksspørsmål.

Den 10.-12. september 2003 deltok Terje G. Lilleeng på konferansen "Research for Khoe and San Development" som ble arrangert i Gaborone, Botswana: http://www.ub.bw/news/conf/khoesan/ Konferansens tema var relevant for virksomheten knyttet til "Forum for urfolksspørsmål i bistanden". Målet for konferansen var å bidra til utvikling for Khoe og San folket i det sørlige Afrika.

Den fjerde forumkonferansen ble avholdt ved Universitetet i Tromsø, torsdag 9. og fredag 10. oktober 2003, jf. pkt 6.2. http://www.sami.uit.no/forum/program.html

Hjemmesider:
http://www.sami.uit.no/forum

3.6. Vitenskapelige publikasjoner, artikler, paper

Regnor Jernsletten:
Mákká Regnor: 1800-logu oapmedoallu boares Deanu sundegottis, Samisk senters skriftserie nr. 12. ISSN 0804-6093. Boka inngår som en del av arbeidet når det gjelder Jernslettens opprykk til førsteamanunsis. Arbeidet med layout og prepress ble ivaretatt av Bjørn Hatteng ved Senter for samiske studier.

Else Grete Broderstad:
Urfolkspolitisk innflytelse i en ny europeisk kontekst.” I Samer, makt og demokrati. Red.: Bjørn Bjerkli, Per Selle. Gyldendal Akademisk. 2003

Johnny Leo L. Jernsletten and Konstantin Klokov: Sustainable Reindeer Husbandry: Johnny L. Jernsletten, University of Tromsø and Konstantin Klokov, St. Petersburg State University, Senter for samiske studier 2003. (Rapporten som ble utgitt i 2002, er i 2003 trykt på russisk)

Johnny Leo Jernsletten:
"En sammenlikning av reindriften sirkumpolart med vekt på politiske, økonomiske og juridiske rammevilkår" foredrag på Reindriftsforvaltningens fagdag 03.03.03 i Alta. Foredraget er publisert av Reindriftsforvaltningen i egen rapport.

Nicholas Tyler:
* Correll, R., Eira , N.I., Eriksen, S., Hanssen-Bauer, I., Mathiesen, S.D., Oskal, N., Polsky, C., Reinert, E., Turi, J.M., Tyler N.J.C. (2003) Climate change and reindeer nomadism. Arctic-Alpine: Ecosystems and People in a Changing Environment. Tromsø, Norway.

* Rødven, R., Tveraa, T., Forchhammer, M.C. and Tyler, N.J.C. (2003) Selfish mothers: Density related changes of maternal investment in reindeer. 11th Arctic Ungulate Conference, Saariselkä, Finland, August 2003: Rangifer Report 7: 55

* McCarthy, J.J., Long Martello, M., Corell, R., Eckley, N., Fox, S., Hovelsrud-Broda, G.,

Mathiesen, S.D., Polsky, C., Selin, H., Tyler, N.J.C., Strøm Bull, K., Siegel-Causey, D., Eira, I.M.G., Eira, N.I., Eriksen, S., Hanssen-Bauer, I., Kalstad, J.K., Nellemann, C., Oskal, N., Reinert, E.S., Storeheier, P.V. and Turi, J.M. Climate change in the context of multiple stressors and resilience. Arctic Climate Impact Assessment: Arctic Council (submitted)

* Turner, B.L., Matson, P.A., McCarthy, J.J., Corell, R.W., Christensen, L., Eckley, N., Hovelsrud-Broda, G., Kasperson, J.X., Kasperson, R.E., Luers, A., Martello, M.L., Mathiesen, S., Naylor, R., Polsky, C., Pulsipher, A., Schiller, A. and Tyler, N. (2003) Illustrating the coupled human-environment system for vulnerability analysis: three case studies. Proceedings of the National Academy of Sciences 100: 8080-8085

* Flood, P.F., Tyler, N.J.C., Hoare, E.K., Rodway M.J.and Chedrese P.J. Ovarian and placental production of progesterone and oestradiol during pregnancy in reindeer. Animal Reproduction (submitted.)

Terje G. Lilleeng:
”Finnmark fylkeskommune og Sametinget – regionale aktører på samme arena?

En studie av beslutningsprosessene i Finnmark fylkeskommune og Sametinget i forbindelse med omorganiseringen av kulturminnevernet og opprettelsen av Samisk kulturminneråd.” Hovedfagsoppgave i statsvitenskap, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2003


IV. REKRUTTERINGS- OG SPRÅKTILTAK

(se også punktet om Samisk strategiplan)

• Reisestøtteordningen: I 2003 fikk følgende reisestøtte: Jelena Porsanger, doktorgradsstipendiat, Det Humanistiske fakultet, for studieopphold på New Zealand våren 2003, Kristin Jernsletten, doktorgradsstipendiat, Det Humanistiske fakultet, for studieopphold ved School of Political Science and International Studies, University of Queensland i våren 2003 og Øyvind E. Mikalsen, Norges fiskerihøgskole, for studieopphold ved University of Botswana i våren 2003. Ordningen er spesielt trukket fram i St.meld. nr 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning som et viktig ledd i internasjonaliseringsarbeidet.
  
  
  
• Joho Niillas stipeanda: I tillegg til den årlige tildelingen av strategimidler vedtok styret i SS 50/01 å øremerke kr 20.000,- til Joho Niillas stipeanda som ble foreslått etablert under markeringen av Nils Jernslettens overgang til pensjonistenes rekker. Stipendet er et stimuleringstiltak for å få flere studenter på mellom- og hovedfagsnivå til å studere samisk språk. På styremøte 17.12.03 ble det vedtatt å dele ut to stipender à kr. 10.000.- Jonny Inge Nutti og Aimo West.
  
  
• Samisk språkarbeid ved Universitetet i Tromsø: Språkkonsulentens oppgaver består blant annet av oversetting av diverse materiell for senteret. Språkkonsulenten har også ansvaret for senterets samiske hjemmesider. Språkkonsulenten er videre en viktig ressursperson for avdelingene ved sentraladministrasjonen når det gjelder samisk språk, blant annet ved oversetting av informasjonsmateriell, studiemateriell og stillingsannonser. I anledning Gunvor Guttorms disputas 31.01.03 tilrettela språkkonsulenten for at Guttorm kunne holde sin prøveforelesning på samisk. Fra og med 2003 deltar Senter for samiske studier i Giellaforum som er et samarbeidsprosjekt mellom de samiske språkarbeidere.
  
  

V. UTTALELSER UTARBEIDET AV SENTER FOR SAMISKE STUDIER

5.1 Troms fylkeskommune høringsuttalelse med styrets merknader til ”Kompetansesamfunnet Troms, utkast til Fylkesplan for 2004-2007”
Senter for samiske studier har gitt innspill til Universitetets høringsuttalelse til Troms fylkeskommunes utkast til Fylkesplan for 2004-2007; ”Kompetansesamfunnet Troms.” Senteret konsentrerte sine innspill i hovedsak til enkeltkapitler med relevans for problemstillinger i forhold til kompetanseoppbygging innen urfolkstematikk og samisk tematikk. Senteret påpekte at det er naturlig at ”Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune”, vies oppmerksomhet når samarbeidsavtaler settes på dagsorden. Senteret viste også til at Universitetet i Tromsø er et internasjonalt tyngdepunkt både når det gjelder studier av samiske spørsmål og urfolk- og minoritetsspørsmål i forbindelse med at Fylkesplanen har som målsetting å videreutvikle konkurransedyktige utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljøer. Samisk forskning og urfolksforskning, og ulike studietilbud som tilbys ved Universitetet i Tromsø, vil være viktige bidrag for å kunne realisere visjonene Fylkesplanen uttrykker.

5.2 Prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for den samiske befolkning
Senter for samiske studier har i 2003 uttalt seg om utredningen ”Prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for den samiske befolkningen.” Når det gjelder rammebetingelser og strategier for videregående opplæring, understreker senteret betydningen av de inngåtte samarbeidsavtalene mellom Finnmark og Troms fylkeskommuner og Sametinget, og arbeidet som pågår med tilsvarende avtaler med Nordland fylkeskommune og fylkeskommunene i det sør-samiske området. Senteret understreker spesielt betydningen av at opplæringsloven og generell del av læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring legger til grunn at opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv gjelder alle elever, og påpeker at disse forpliktelsene stiller store krav til de respektive skolemyndigheter og skoler blant annet når det gjelder behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget om urfolksforhold og om samisk kultur og samfunnsliv. Dermed må behovet for motivering og veiledning for skoleeiere, skoleledere og lærere med sikte på en styrket kunnskapsformidling om samisk språk, kultur og samfunnsliv vektlegges. I denne forbindelse påpekes det at Universitetet i Tromsø er viktig å viderebringe kunnskap og informasjon om samiske - og urfolksforhold til en allmennheten gjennom forskningsformidling og undervisning. Når det gjelder slik kompetanseoppbygging vil Universitetet i Tromsø her vise til det eksisterende videre- og etterutdanningstilbudet i samisk kulturkunnskap. Universitetet har i dag studietilbud i samisk språk på semesteremne-, grunnfags-, mellomfags-, hovedfags- og doktorgradsnivå, og kan også tilby et studium i sørsamisk mellomfag. Hittil har samisk primært vært et morsmålstudium, og grunnfag bygger på kunnskaper i samisk tilsvarende samisk som førstespråk på videregående skole. Studiet i semesteremne i samisk bygger på ferdighet og kunnskaper i samisk svarende til samisk C-språk i videregående skole (4+4+4 uketimer) eller samiskkurset Davvin I-IV. Som et tiltak i Samisk strategiplan har universitetet igangsatt begynneropplæring i samisk, et viktig tilbud når det gjelder å bygge opp samisk språkkompetanse for lærere som skal undervise i samisk som andrespråk og fremmedspråk. Når det gjelder videregående tilbud i reindriftsstudier, viser senteret til etableringen av universitetsstudiet Arktisk naturbruk og landbruk som startet opp høsten 2002. Utvalget foreslår at opplæring for samiske elever i distrikter uten elevgrunnlag for etablering av egne ”samiske” klasser, bl.a. organiseres gjennom fleksible og desentraliserte tilbud i lokalt samarbeid med arbeidslivet. Dette må sees i sammenheng med Sametinget og fylkeskommunens ansvar som regionale utviklingsaktører.

5.3 Skisse til nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling-nasjonal agenda 21
I senterets uttalelse rettes fokuset mot enkeltelementer i handlingsplanen hvor forskning og utdanning kan ses i sammenheng med utviklingen i det samiske samfunn. Handlingsplanen påpeker reindriftsnæringens betydning som en av de viktigste bærerne av samisk kultur og identitet. Senteret påpeker at kompetansebygging på ulike felt som berører reindriftssamfunnet vil være viktig for å oppnå handlingsplanens målsettinger. Ulike forskningsprosjekt og undervisningstilbud ved Universitetet i Tromsø som bidrar til kompetanseoppbygging er synliggjort i uttalelsen. Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltning vil også inkludere samiske fiskerier. Et forskningsprogram om samiske fiskerier vil være nyttig for å få fram tradisjonell kompetanse som skal inngå som en del av grunnlaget for økonomisk fornyelse, nyetableringer og fortsatt bosetting. Senteret har merket seg at handlingsplanens kap 2.5.5 Fiske og oppdrett, ikke inneholder henvisninger til samiske forhold i miljø- og ressursforvaltningen, og anser at dette hadde vært naturlig på bakgrunn av Regjeringens hovedmål om en utvikling som skal sikre integrering av samiske aspekter i en politikk for bærekraftig utvikling.

5.4 Kommunikasjonsstrategi for Universitetet i Tromsø
I sin høringsuttalelse til universitetets kommunikasjonsstrategi konsentrerer senteret seg om sammenhengen mellom strategisk informasjonsarbeid og universitetets gjeldende strategier på urfolksspørsmål. I forhold til institusjonens eksterne omgivelser er oppfatningen av universitetet også som et urfolksuniversitet viktig. Når det gjelder tiltak, peker senteret på at store deler av senterets aktiviteter er knyttet til ulike former for informasjons-, kommunikasjons- og synliggjøringsarbeid. Slike tiltak er studentrekruttering, senterets skriftserie, internettsidene og brosjyrer. Dessuten utgjør senterets mange seminarer og konferanser viktige arenaer, og mye arbeid er nedlagt i egne nettsider både når det gjelder substans, språk (norsk, samisk og engelsk) og layout. Det påpekes videre at den samiske kulturdelen (bygget som nå er under oppføring) vil bli en egnet møteplass for faglige og kulturelle arrangementer og utgjøre en viktig rolle i profileringen av universitetet.

VI. STØRRE KONFERANSER OG SEMINARER

6.1 Rekruttering til samisk og urfolksrelatert forskning
Rekrutteringsseminaret ble arrangert 25. og 26. februar 2003. Seminaret fokuserte på særskilte behov innen rekruttering til urfolksforskning og samisk forskning, herunder sammenligne rekrutteringssituasjonen når det gjelder maori og samisk forskning. Rekrutteringsseminaret drøftet også konkrete iverksatte rekrutteringstiltak, samt muligheter for å styrke denne rekrutteringen. Sentrale spørsmål var forskningsbehov og eventuelle begrensninger knyttet til organisatoriske forhold som for eksempel mangel på rekrutter, skjev kjønnsfordeling, for få kvalifiseringsstillinger og dårlig økonomi for stipendiater. Linda T Smith fra The National Institute for Research Excellence in Maori Development and Advancement gav en presentasjon av et forskningssenters offensive rekrutteringspolitikk når det gjelder maoriforskere - et senter som for øvrig har fått status som et Centre of Excellence (The National Institute for Research Excellence in Maori Development and Advancement). Tematikken på rekrutteringsseminaret vil følges opp på en større forskningskonferanse som senteret arrangerer 6. og 7. mai 2004.


6.2 Seminar in occasion to the conferring of the degree of Honorary Doctor to Professor Erica-Irene Daes
I samarbeid med Det juridiske fakultet foreslo senteret i januar 2002 at Universitetet i Tromsø skulle utnevne professor Erica-Irene Daes som æresdoktor ved universitetet. 28. mars 2003 ble professor Erica-Irene Daes sammen med professor Ottar Brox og professor Tor Hagfors utnevnt til æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø. Daes er en høyt respektert akademiker, diplomat og FN-ekspert som har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å fremme grunnleggende friheter og menneskerettigheter. Et særlig hensyn som ligger til grunn for forslaget er professor Daes’ innsats i FNs arbeidsgruppe for urfolksrettigheter (Working Group on Indigenous Populations) siden 1982. I perioden 1984-2001 var hun ordfører for denne arbeidsgruppen. Daes har ledet arbeidsgruppens vanskelige og ofte politisk sensitive arbeid med en fast hånd og med stor faglig dyktighet og integritet, og er høyt respektert i det akademiske miljøet, og blant regjeringer og urfolk. I anledning utnevnelsen arrangerte senteret i samarbeid med Jur.fak. et seminar der Daes selv innledet om Intellectual Property and Indigenous Peoples, fulgt opp av Ole Henrik Magga ”UN Permanent Forum on Indigenous Issues - Perspectives on its mandate and work”, Lars Anders Bær: "UN Working Group on Indigenous populations - A proof that the UN system still is in function” og Henry Minde: The Sami organisations – the Norwegian state – the process of the ILO no 169.


6.3 Indigenous Rights: Focus on the UN system. Cases from Asia
2003-konferansen i Forum for urfolksspørsmål i bistanden, ble arrangert 09.-10.10.03 ved Universitetet i Tromsø. I første del ble FNs ulike virkemidler belyst med fokus på Arbeidsgruppen for urfolk, arbeidet med en urfolksdeklarasjon, og det nyetablerte urfolksforumet. Bl.a. innledet Rodolfo Stavenhagen, FNs spesialrapportør, Martin Scheinin, medlem av Menneskerettighetskomiteen, og Ole Henrik Magga, leder av FNs urfolksforum.

I andre del av programmet ble søkelyset satt på urfolks situasjon i Asia og erfaringer fra samarbeid med urfolk i ulike land i denne verdensdelen. Om dette innledet Chandra Roy om utviklingen i Chittagong Hill Tracts og Wiveca Stegeborn om urfolkssituasjonen på Sri Lanka. Som en oppfølging av 2003-konferansen ble det utarbeidet flere intervju som er lagt ut på senterets nettsider, se http://www.sami.uit.no/forum/ Rapport etter Forumkonferansen 2003 kan lastes ned her: http://www.sami.uit.no/forum/2003/rapport_2003.pdf

VII. ANDRE MØTER, SEMINARER, FORMIDLING OG KONTAKT

7.1 Møter og seminarer

• 18.02.03: Møte mellom NOR ved styreleder Öje Danell og sekretær Rolf Haugerud og Universitetet i Tromsø ved direktør Arne Benjaminsen, styreleder Bård A. Berg og administrativ leder Else Grete Broderstad.
  
  
• 14.03.03: Nestleder i styret Erling Ravna, Per K. Hætta, Siri Johnsen og Elisabeth Sandersen representerte senteret på jubileet til Samisk studentforening.
  
  
• 21.05.03: Per K. Hætta sensor ved eksamensavvikling ved Samisk høgskole i kurset urfolkskunnskap
  
  
• 11.06.03: møte i Kautokeino mellom UiTø, NSI og Samisk høgskole, fra UiTø deltok rektor, styreleder og administrativ leder ved Samisk senter.
  
  
• 11.06.03 møte mellom Samisk senter v/Per K. Hætta og Berit M. Nystad og Sametingets språkavdeling.
  
  
• 13.-14.06.03: Styreleder Bård A. Berg representerte senteret på NRLs landsmøte i Harstad.
  
  
• 18.06.03: Canadisk besøk av Clare Beckton, Assistant Deputy Attorney General.
  
  
• 18.07.03: Seminararrangement under Riddu Riddu 2003, jf. pkt 7.3.
  
  
• 18.08.03: Senteret arrangerte åpningsseminar og kveldsarrangement for de nye urfolksmasterstudentene
  
  
• 28.08.03: Arrans regionkonferanse på Drag i Tysfjord, Per K. Hætta representerte senteret.
  
  
• 29.08.03: Åpningen av andre byggetrinn på Arran. Per K. Hætta representerte senteret.
  
  
• 01.-02.09.03: NORAD-seminar i Oslo, Terje G. Lilleeng deltok fra senteret.
  
  
• 01.09.03: Per K. Hætta representerte senteret på åpningen av kompetansesenteret for urfolksrettigheter i Kautokeino. I samme anledning representerte dekan Tore Henriksen Universitetet i Tromsø.
  
  
• 09-15.09.03: Terje G. Lilleeng deltok på konferansen Khoe San International Conference, University of Botswana.
  
  
• 08.09.03: Besøk av Ivan Kuchin, fra Komirepublikken, hospitant i Troms fylkeskommune.
  
  
• 12.09.03: Besøk av Joachim Otto Habeck, Siberian Studies Centre, Max Planck Institute for Social Anthropology.
  
  
• 20.09.03: Siri Johnsen, Terje G. Lilleeng, Berit M. Nystad, Bjørn Hatteng og Else Grete Broderstad representerte senteret på forskningstorget.
  
  
• 22.-23.09.03: Besøk fra Kvinnesenteret CEIMM ved URRACAN universitetet i Nicaragua.
  
  
• 24.09.03: Terje G. Lilleeng representerte senteret ved Forskningsdagene i Nord-Troms
  
  
• 01.10.03: Møte mellom Forum for urfolk i bistanden og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen
  
• 
  
• 02.10.03: Besøk av delegasjon fra Smithsonian Associates, USA, miniseminar med innlegg av Bård A. Berg, Ande Somby og Einar Niemi
  
  
• 07.-08.10.03: Samisk språkkonsulent Trond Are Anti deltok på Sametingets skolekonferanse.
  
  
• 08.10.03: Nestleder i senterstyret Erling Ravna åpnet duodjiutstilling ved Tromsø museum.
  
  
• 22.10.03: Besøk av Lars Petter Soltvedt fra SiU, møte med programstyret for urfolksmasteren.
  
  
• 19.11.03: Per K. Hætta deltok på Lygra-seminaret i regi av Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU). Seminaret er et årlig kontaktmøte mellom SIU og høgskoler/universiteter som har tildelte NORAD-plasser.
  
  
• 27.11.03: Møte mellom ledelsen ved Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø, fra senteret deltok Erling Ravna og Else Grete Broderstad.
  
  
• 27.11.03: Møte mellom Forum for urfolk i bistanden, senteradministrasjonen og Kompetansesenteret for ufolksrettigheter i Kautokeino.
  
  
• 28.11.03: Besøk av Roman G. Mikhalyuk ved The Barents Indigenous Peoples’ Office, Murmansk. Etter forespørsel fra Barentssekretariatet, tilrettela senteret for dette studiebesøket.
  
  
  

7.2 Formidling

Formidling og faglige foredrag:

Regnor Jernsletten:

"Verdioverføringer mellom generasjonene blant samer i Øst-Finnmark". Presentert på konferansen i Kiruna 2003 i serien Nordkalott-samarbeid mellom fagmiljøer ved universitetene i Umeå, Uleåborg, Arkangelsk og Tromsø. (ikke publisert).

''Samisk historie i Sør-Troms''. Bokmelding (interkommunalt bygdebokprosjekt). Avisa Ságat nr. 22, 2003.

''Skiippagurra, Hedeguohppi og Árbaniidvuovdi''. Avisa Ságat nr. 93, 2003.

Nicholas Tyler: Foredrag og populærvitenskapelige foredrag: * Foredrag ved Arctic - Alpine Ecosystems and People in a Changing Environment. Tromsø, February 2003. * ”Hvorfor er reinsdyrene bedre på Varangerhalvøya?” Karlebotn, June 2003 * “Overgrazing? No, thanks!’ and ’Pitfalls in the use of live body mass in ecological research: lifetime reproductive success in reindeer”. University of Copenhagen, November 2003

Else Grete Broderstad:

28.01. og 13.11.03: Forelesninger på Samisk høgskole i kurset urfolkskunnskap.

20.05.03: ”Samiske rettigheter og Sametingets status”. Foredrag på studiesamling i Vadsø: Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, arr. UiTø

17.10.03: ”Utfordringer for nordområdene sett i et internasjonalt perspektiv”. Foredrag på NSR-seminar i Lakselv

17.11.03: “Strategies of Self-Governance: the Case of the Norwegian Saami Parliament.” Innlegg på doktorgradskurset "Beyond the nation state: New directions in arctic governance."

Formidling

Senter for samiske studier deltok med følgende to formidlingsprosjekter under forskningsdagene 2003:

- Presentasjon av samisk forskning på forskningstorget i Tromsø -”Jakten på det samiske språk – bli med å digimere samisk!”: Ved hjelp av en datamaskin, nettilkopling og en større skjerm, ble universitetets samiske språkteknologiprosjekt presentert, se hjemmeside: (http://www.hum.uit.no/sam/giellatekno/index.html). Dessuten kunne barn i grunnskolealder besøke E-girji (http://www.egirji.no/), som er et digitalt læremiddel hvor man kan lære navnene på de vanligste fuglene, insektene, dyrene, fiskene og plantene på nordsamisk. Det ble videre ved hjelp av et kon, en språkpyramide formidlet kunnskap om sammenhengen mellom samisk språk og de uralske språk som samisk språk er i familie med, og utviklingen av disse språk.

- Presentasjon av samisk forskning under forskningsdagen 24.09.03 i Nordreisa: Ved Nordreisa videregående skole ble det arrangert et foredrag og en stand. Foredragsholder var forsker Siv Kvernmo tilknyttet Senter for samisk helseforskning, som presenterte forskningsresultater gjort i samiske områder og blant samisk ungdom. Dessuten presenterte Lena Susanne Gaup E-girji ved Nordreisa v.g skole.

• Report: Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples 2002: ”Strategies for Development Cooperation with Indigenous Peoples”, Senter for samiske studier 2003. Rapporten presenterer strategier for bistandssamarbeid med urfolk, som ble drøftet på forumskonferansen 02.10.02. Fokuset settes bl.a. på EUs internasjonale urfolkspolitikk, den norske strategien, typer relasjoner i bistandsarbeid og urfolk-stat relasjoner i Asia. Rapporten finnes på prosjektets hjemmeside i fulltekst; http://www.sami.uit.no/forum/
  
  
• All relevant informasjon fra både senteret og andre sendes kontinuerlig ut på senterets elektroniske infoliste. Til sammen er rundt 300 personer tilknyttet denne lista.
  
  
• I 2003 startet senteret arbeidet med Bokprosjektet: Aleksander Stepanenko (red.), Rastreljannaja sem’ja (‘Den tilintetgjorte familie’), som ble utgitt i Murmansk 2002. Temaet som tas opp er de politiske utrenskningene blant Kola-samene i Stalin-tida. Senteret vil forsøke å få boka oversatt og gjort tilgjengelig for skandinaviske lesere. Johan Albert Kalstad ved Tromsø museum og Jens Petter Nielsen, Institutt for historie er samarbeidsparter i dette arbeidet.
  
  
• Senterets hjemmesider er blitt ett viktig verktøy bl.a. når det gjelder gjennomføring av arrangementer. De fleste nettsidene foreligger på samisk, norsk og engelsk. Senteret ligger langt fremme i å vise samisk tegnsett på internett. Hjemmesidene er dermed senterets viktigste kommunikasjonsredskap. Senteret har fått ny url: http://www.sami.uit.no/
  
  
• Senteret har i 2003 arrangert 2 dagskurs for ansatte i Troms fylkeskommune. Det ene dagsseminaret (12.02.03) satte et historisk dybdefokus på Midt- og Sør-Troms, i tillegg til at samisk næringsproblematikk ble tatt opp, konkretisert til reindrift og fiskeri. Foredragsholdere var Lars Ivar Hansen, professor, UiTø, Dikka Storm, konservator, Tromsø museum, Bård A. Berg, førsteamanuensis, UiTø, Sveinung Rundberg, reindriftsagronom i Troms og Einar Eythorsson, forsker, NIBR. Den andre dagen (20.03.03) fokuserte på kulturmøtene mellom den samiske befolkningen og ulike nivå i forvaltningen og hvordan dette møtet oppleves i dag. Foredragsholdere var Vigdis Stordahl, førsteamanuensis, Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, Det medisinske fakultet, UiTø og Jan Erik Henriksen, førstelektor, Seksjon for sosialarbeiderutdanninger, Høgskolen i Finnmark.
  
  
• Under Riddu Riđđu seminar 2003 deltok senteret med bolken ”Myter og opprinnelsesfortellinger fra samisk kultur.” Jelena Porsanger, stipendiat, Samisk institutt, UiTø, bidro med foredraget: ”Meantaš – myhtalaš goddi: nuortasámi muitalusat goddečorragiid álgoboahtimušas” som handlet om hvordan villreinen oppsto. Porsanger fortalte østsamiske fortellinger om villreinens opprinnelse og Meantaš – den mytiske villreinen. Harald Gaski, førsteamanuensis, Samisk institutt, UiTø, tok for seg den gamle episke myten om solens sønner, historien om samenes opprinnelse. Myten er skrevet ned av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). Jens Ivar Nergård, professor, Institutt for pedagogikk, UiTø bidro med et foredrag om læstadianismen.
  
  
• I forbindelse med en henvendelse fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Universitetet i Tromsø, har senteret utarbeidet et notat om de samiske erfaringene med det norske utdanningssystemet. Notatet bygger i hovedsak på artikkelen ”Fornorskningen av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?” skrevet at professor Henry Minde, Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø og materiale fra NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner, og Sametingets utredning vår 2000 om samisk opplæring utenfor forvaltningsområder for samisk språk. Som en videreføring av notatet har Minde deltatt på et seminar i Oslo for videre å drøfte kulturdimensjonen i det norske utdanningssystemet og minoritetsgruppers erfaringer med det norske utdanningssystemet, historisk og i dag.
  
  
  

VIII. EKSTERNE PROSJEKTER

Senter for samiske studier har hatt følgende eksterne prosjekter i 2003:

• "Forum for urfolksspørsmål i bistanden." Elisabeth Sandersen var prosjektleder fram til august 2003, etter det har Terje G. Lilleeng overtatt prosjektlederansvaret. Prosjektet er finansiert av NORAD, se også punkt 3.5.
  
  
• Som en oppfølging av prosjektet – Sustainable Reindeer Husbandry - ble et nytt prosjekt igangsatt innenfor rammen av Arktisk Råd. Prosjektet fokuserer på ulike nasjonale forvaltninger av villrein/caribou og den betydning denne ressursen har for mange urfolkssamfunn i USA/Alaska, Canada og Russland. I tillegg settes fokus på en utvikling av den familiebaserte reindriften i et sirkumpolart perspektiv. Prosjektet som ble igangsatt i 2003 og avsluttes desember 2004, støttes av Nordisk Minister Råd, Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet. Prosjektleder er Birgitte Ulvevadet. I 2003 har dessuten Marit Myrvoll (høst 2003), Niklas Labba og Johnny Leo Jernsletten (bistilling) vært engasjert på prosjektet.
  
• 
  
• “Survey of Living Conditions in the Arctic:” Levekårsundersøkelsen ”Survey of Living Conditions in the Arctic; Inuit, Saami, and the Indigenous Peoples of Chukotka (SLiCA),” er et internasjonalt prosjekt som skal lede fram til en komparativ studie av levekårene til urfolk bosatt i det sirkumpolare området. I 2002 og fram til medio september 2003 påtok senteret seg arbeidsgiveransvaret for prosjektets sekretær Vivian Aira som gjennomførte den norske delen av SLiCA. Denne delen var finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Landsdelsutvalget. På grunn av manglene finansiering måtte prosjektet foreløpig avsluttes. Man avventer en avklaring når det gjelder videre finansiering. Det er utarbeidet en delrapport for arbeidet som til nå er gjennomført.
  
  
• I brev av 18.06.03 ber Samerettsutvalget v/leder Bjørn Solbakken, senteret om å påta seg utføringen av fase A i utvalgets utredningsprosjekt. 3 forskere ved Universitetet i Tromsø med Bjørn Bjerkli som prosjektleder har utarbeidet en prosjektbeskrivelse vedrørende kartlegging av samiske bruksområder og samiske sedvaner i Samerettsutvalgets mandatområde. Styret i Senter for samiske studier stilte seg positiv til henvendelsen fra Samerettsutvalget, og senteret har påtatt seg det administrative koordineringsansvaret for fase A i utredningsprosjektet. Koordineringsansvarlig ved senteret er Terje G. Lilleeng.
  
  
• Nordland fylkeskommune har bedt senteret om å stå for en kortere utredning vedrørende konsekvenser av en eventuell innlemming av kommuner i Nordland i forvaltningsområdet for samisk språk. Senteret administrerte prosjektet og engasjerte Marit Einejord til å utføre oppgaven.
  
  
  

IX. SPESIELLE OMRÅDER

Arbeidet med de nye lokalene i Teorifagbygget og den samiske kulturdelen

Senteret har i 2003 fortsatt samarbeidet med plandirektør Unni Grøneng og arkitektene som er tilknyttet prosjektet Teorifagbygget. Den samiske kulturdelen har fått det navnet ÁRDNA. Navnet som er valgt ut, ble foreslått av Marit Einejord. I valg av navn har styret lagt vekt på at navnet skal kunne uttales av ikke-samiskspråklige, at det er kort og samtidig beskriver noe spesielt og vakkert. Navnet betyr da også skatt eller verdifull gjenstand. Dette er et navn senteret ønsker brukt kun på samisk, det vil si at det ikke skal være noen norsk oversettelse.

X. STYRETS SAMMENSETNING I 2003 OG SENTERETS ADMINISTRASJON

Styreleder:
Førsteamanuensis Bård A. Berg, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Nestleder:
Professor Erling Ravna, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Styremedlemmer: Førsteamanuensis Bjørn Bjerkli, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, (gikk inn som ordinært styremedlem p.g.a. Bjørnar Olsens forskningsfri), førsteamanuensis Eira Söderholm, Det humanistiske fakultet, førsteamanuensis Ivar Bjøklund, Tromsø museum. Stipendiat Ann-Gøril Johansen, Det juridiske fakultet ble fritatt fra styrevervet og professor Svein Jentoft, Norges fiskerihøgskole trådte inn i hennes sted. Studentrepresentant Sigbjørn Skåden gikk ut av styret høsten 2003. Ny studentrepresentant ble Inger-Anne Pulk.

I mars 2003 gikk Else Grete Broderstad fast inn i stillingen som administrativ leder etter å ha vært fungerende administrativ leder i 2001 og 2002. Senterets administrasjon har i tillegg følgende faste stillinger: - studieveilder/førstekonsulent: Per K. Hætta, - samisk språkkonsulentstilling: Berit Nystad, medio september 2003 begynte Trond Are Anti i denne stillingen som vikar for Nystad (barselpermisjon), - førsteamanuensis i samisk historie: Regnor Jernsletten, - reinforskerstilling: Nicholas Tyler, - økonomikonsulent i 80% stilling: Lilly Martinsen. I desember 2003 ble en førstekonsulentstilling i økonomi også en fast stilling ved senteret: Siri Johnsen.

Dessuten har senteret engasjert en førstekonsulent i full stilling med særlig ansvar for ekstern prosjektforvaltning: Terje G. Lilleeng, samt en konsulent med oppgaver knyttet til pre-press, grafisk formgivning og web-design i full stilling ved hjelp av dekningsbidrag: Bjørn Hatteng. Når det gjelder engasjement ved øvrige ekstern prosjektforvaltning vises det til punkt 8.